2/10-05
Cascais (37º57,06'
N - 8º51,96' V)
Nå er det på tide å ta farvel med Cascais. Vi har
vært her lenge nå, og føler at fortøyningene har rustet fast i brygga.
Etter flere justeringer av fortøyningene den siste uka ser knutene ut
som en ordentlig engelskmann også.
Før vi drar skal vi vise noen bilder fra Cascais
som kanskje sier noe om byen, eller rettere sagt stedet.
Dette er stedet som den gamle adelen i Portugal
benyttet som sommerresidens. Senere ble det også sommertilholdssted for
diktatoren som ble styrtet i 1974. Område har alltid tiltrukket seg de
med penger i Portugal, og bærer preg av det. Det er slående hvor lite
stedet er, og hvor god plass det er her. I helgen kommer folk kjørende
langveis fra for å spise og drikke i marinaen. Først og fremst gjelder
det å se og å bli sett. Seilforeningen er aktiv og det er mange
jolleseilere, så noen fastboende er det her fortsatt.
(Janne skriver) Når det nå nevnes
jolleseilere, så må jeg fortelle om en litt ekkel opplevelse vi hadde
her om dagen. Steinar og jeg hadde puttet jolla vår full av barn, og var
på vei til stranden inne i byen. Det blåste ganske mye, så sjøen var
skvulpete. Litt lenger fremme så vi et par optimist joller på full fart
inn mot land, bemannet med hver sin 10 åring. Da vi kjører forbi, ser vi
at den ene var fylt til randen med vann, og guttungen ombord så ganske
redd ut. Vi speidet etter følgebåten, men den var søkk vekk. En
forespørsel til den lille kapteinen om han trengte hjelp, frembrakte et
gråtekvalt "Yes please". Det er ikke spesielt enkelt å redde en slik
jolle full av vann. Han kunne ikke fire seilet, så dermed sveivet han
frem og tilbake. Baugen dukket enda mer under vann, og han ble enda
reddere. Men etter hvert fikk vi draget på det, og styrte støtt og
sikkert inn til jolle marinaen. Da vi var 2 meter fra land kom
følgebåten. Bedre sent enn aldri. Ungene synes hendelsen var noe av det
mer spennende vi har opplevd hittil på reisen vår.
Vi tar ikke bare farvel med Cascais nå, men også med
CoCoNuT for en lengre periode. Leslie har hatt problemer med ryggen i en
lang periode, og skal nå opereres. Den gode nyheten er at hun kan være
med på Atlanter overfarten, og da forhåpentligvis uten ryggplager. Lykke
til Leslie.
4/10-05
Sines (37º57,06'
N - 8º51,96' V)
Sines Water line
(Steinar skriver) Partytime atter en gang.
Denne gangen er det Mia i Lille Blå som fyller 7 år. Og det i selveste
hjembyen til Vasco da Gama. Det skal jeg skrive om senere. Først
kommer det en serie bilder fra festen. Det er ulempen med å like å
fotografere; det blir så utrolig mange bilder...
Kake bakt av en lokal portugiser. Smakte nydelig.
Gaute, Eirill, Brage, Norunn og Magnus fra Veto. Åse og Mia fra Lille Blå. Ida Victoria, Ole Martin og en flik av Janne fra Noravind
Den heklede hatten var en gave fra Veto.
Eirill og Gaute fra S/Y Veto
Bursdagsbarnet som fyller 7 år Mia fra Lille Blå
Hr og fru Veto og Lille Blå tar en bursdagsportvin
(Janne skriver) Denne gangen ble det
servert LAPSKAUS, og den smakte helt som hjemme. Med litt salt og pepper
ble den ubeskrivelig god. Jeg også skal kjøpe meg en trykk-koker og få
oppskrift på lapskaus av Marie på Lille Blå (trur eg). Hun hadde også
bakt sjokoladekake med godis, og Åse, storesøsteren til Mia, hadde kjøpt
bløtkake på det lokale konditoriet. Gjester denne gangen var Veto (Eirill,
Knut-Erik, Gaute, Brage, Norunn og Magnus som var på besøk) og Noravind
(som dere alle kjenner). Da jeg kikket meg litt rundt på de andre
båtene, så jeg flere jeg kjente igjen fra både La Coruña og Cascais.
Kanskje de tror at vi nordmenn har bryggefest overalt hvor vi kommer.
Impossible Dream
er laget for, og seiles av en rullestolbruker.
(Janne skriver) Etter noen dager
er vi atter en gang mange norske båter samlet. Lille Blå, Veto, Sesam og
oss på Noravind. Blackbird stikker også innom, og Apricus kom dagen før
vi dro videre. En kveld tar vi med oss alle 8 ungene og 7 voksne og
spiser middag ute på den lokale restauranten "på hjørnet". Det må være
den mest interessante mat opplevelsen hittil. For ikke å snakke om den
billigste. For de andre var det sikkert ikke spesielt interessant, men
JEG spiste faktisk blekksprut og diverse skjell for første gang i mitt
liv. Jeg spiste til og med noe som så ut som ruhr. Dere vet sånne hvite,
spisse skjell som er veldig vanskelige å få av skroget på båten. Bare at
disse var blågrønne og store. Til og med ungene likte maten de hadde
bestilt. Den søte serveringsdamen ble litt paff da vi alle skulle ha
suppe til forrett. Så mye suppe hadde de nemmelig ikke. Men, vi fikk det
de hadde, og etter litt omfordeling, hadde alle smakt. Den kostet 1 Euro
pr. stk. Det er billig det. Da alle var ferdige med forrett, hovedrett,
kaffe, vin (i mengder), brus, vann og diverse, kom regningen på 154,54
Euro.
3 retters middag
for 10 Euro pr. pers
(Steinar skriver) Sines har all den idyll man kan ønske
seg. Absolutt et sted å anbefale til andre som seiler langs kysten.
Marinaen har rundt 20 gjesteplasser, så turismen i byen er ikke dominert
av seilere på noe måte. Vi er nok heller en liten kuriositet i bybildet
der vi oppsøker steder og aktiviteter som er "ekte" og "opprinnelig" i
stedet for alle de nye og flotte turist attraksjonen som innbyggerne
tror turistene vil ha.
Sines by
Sines havn og
strand
(Janne skriver) Skolen er
bestandig et heller vanskelig tema når vi ligger i marina med mange
norske båter. Alle har forskjellig undervisningsopplegg. Barna på Veto
går for eksempel på Steiner skolen, og har annerledes pensum. Mia på
Lille Blå går i første klasse, og kunne godt tenke seg å fiske på brygga
sammen med Ida. Men hun går i 7.klasse, og har litt mer å gjøre. Men, vi
fant en morsom ting vi kunne gjøre felles. Kunst og håndverk. Vi kunne
lære å hekle av fru Veto. Hun er nemmelig spesialist på denne kunsten.
Som tenkt så gjort. Vi tok med alle jentene og gikk i garnforretning.
Der ble det kjøpt inn garn i alle regnbuens farger (mest rosa og
lyseblått), og heklenåler i stor størrelse. Deretter fant vi oss en
skyggefull plass i borgen, og lærte å hekle alle samme (meg selv
inkludert). Ole Martin hadde historie på samme plassen. Vasco da Gama
har jo bodd her. Steinar ble litt til overs, så han fikk kjøpe lunsj til
oss. Skolebrød (nesten som norske), kanelsnurringser, mandelkaker og
andre kaker, brus, vann og pils. Litt av en lunsj må jeg si. Tror
guttene i Veto syntes det var urettferdig. De hadde matte i båten.
Skole i Vasco de
Gamas hjemmborg:
8/10-05
Til Lagos (37º21,00'
N - 8º56,06' V)
(Janne
skriver) Nå hadde jeg fått ganske nok av Sines. Visst er det en
hyggelig by, men det er andre byer og steder som også venter på å bli
utforsket. Må nok innrømme at jeg har mast litt for å komme videre. Har
nemmelig hørt på at kapteinene har snakket værmelding. Det gjør de cirka
hele tiden, og det er umulig å ikke få med seg at det er meldt heller
dårlig vær i lengre tid fremover. Nå er gudskjelov alle enige, vi går
til enten Lagos eller Alvor. I Alvor kan vi ligge på svai, i Lagos er
det en flott marina. For å komme inn i Alvor bør det være lyst, ikke
dårlig vær, og høyvann. Vi får se hvordan været er når vi kommer så
langt. Steinar og jeg velger nattseilas, og seiler av gårde ved 7
tiden på kvelden. Lille Blå og Veto skal reise i natt (0400) eller på
morgenkvisten.
Dette ble ikke noen særlig
hyggelig tur. Eller forresten, litt av turen var OK. I begynnelsen var
det på det nærmeste vindstille, og det er jo bedre enn motvind....eller
hva? Denne gangen endret vi litt på vaktene. Det er bedre at Steinar har
vakt når vi kommer frem, enn jeg. Kartplotteren forteller oss at vi er
fremme i Lagos kl. 06.17. Da er det mørkt, så vi bestemmer oss for Lagos
og ikke Alvor. Min vakt blir da fra kl. 23.00 til kl. 03.00. Det er
omtrent på den tiden det begynner å blåse opp. Kl. 02.00 begynner jeg å
krangle med noe jeg tror er en fiskebåt igjen. Men den krangler mer enn
meg. Holder nøyaktig samme kurs, og nøyaktig samme hastighet. Jeg er
redd for å endre kursen for mye, så kapteinen blir purret for å gi meg
gode råd. Vi nærmer oss nemmelig det siste kappet, og jeg ser for meg
klipper og brenninger som er skikkelig farlige. Det viser seg at båten
er en seilbåt, og den skal nok til Lagos den også. Kapteinen går ikke å
legger seg igjen, men heiser isteden seil. Det har jo begynt å blåse
litt fra sydøst. Dessuten skvalpet det kanskje litt for mye til å få
sove. Jeg går derfor å legger meg kl. 02.45 og dupper av i ny og ne.
Etter å ha blitt slengt rundt i senga i noen timer, gir jeg opp, og står
opp igjen kl. 06.15 og håper at vi snart er fremme. Men neida,
kartplotteren har løyet. Ny tid er et par timer inn i fremtiden.
Kapteinen dåner på benken i cockpiten, og jeg sitter å stirrer utover en
skikkelig opprørt sjø. Bølgene kommer fra en kant, og vinden en annen.
Men til Lagos kommer vi. Når vi går gjennom "byporten" og oppover elven
er det en lise for sjelen og kroppen. Nydelige palmer står i giv akt, og
vinden ikke tilstedeværende. Sender sms til Lille Blå og Veto med
melding om været de siste timene, og at vi har gått inn i Lagos, ikke
Alvor. Får melding tilbake fra begge om at de har snudd, og gått tilbake
til Sines.
09/10-05
Lagos Marina(37º06,57'
N - 8º40,44' V)
(Steinar
skriver) En flott marina med masse
fasiliteter. Vi har fått en dobbel berte med vann, strøm og kort vei til
butikker, restauranter og barer. Her liker vi oss. Gamlebyen er ganske
stor, og full av barer, restauranter, forretninger og alt hva en turist
kan ønske seg.
Lagos Portmaster
12/10-05
Lagos Marina(37º06,57'
N - 8º40,44' V)
(Steinar
skriver) Vince er ganske typisk for været på
turen vår så langt. Her er en kopi fra Met.no nyhetsside. Met.no er
forøvrig en meget god side med grafiske linker til lokale værmeldinger
rundt i verden. Den inneholder også "jentevær"; skydekket, luft og vann
temperatur og regnvarsler.
Året så langt har bestått av en lang rekke
lavtrykk i havet, og de vanlige vindforholdene har ikke vært gjeldende.
Vi synes for så vidt at det ikke har vært så galt, vi er jo vant til
norsk høstvær, men langseilere og fastboende med værhistorikk undrer seg
over denne høstens værfenomener. Vi tror at vi skal ha en mimrekveld om
to til tre år, hvor vi skal vise frem de værkartene og grib filene som
gjorde størst inntrykk på turen.
14/10-05
Lagos Marina(37º06,57'
N - 8º40,44' V)
(Steinar
skriver) Denne marinaen har noe for seg. Se bare på denne mailen vi
fikk i dag:
1. PROVA DE VINHOS PORTUGUESES
Informamos todos os interessados que a prova
de vinhos decorrerá no próximo dia 14 de Outubro, pelas 17 horas, na
Sala Marina de Lagos (Núcleo Gil Eanes, loja 5).
As regiões representadas serão o Douro,
Alentejo, Terras do Sado e Algarve. Os vinhos apresentados estarão
também disponíveis para venda.
Solicita-se aos interessados que se inscrevam
na Recepção, não havendo qualquer taxa de inscrição.
Ja, akkurat. Gratis vinsmaking klokken
5. Portugisiske viner av ypperste kvalitet fra de fire største
distriktene; Douro, Alentejo, Terras do Sado og Algarve. Ikke bare er
det prøvesmaking, men det blir mulig å kjøpe vinene også! Dette skal bli
gøy. Nå går vi.
Senere på
kvelden....
Prøvesmakingen var
ganske morsom. Det viste seg at han som fortalte om alle vinene var
spesielt kunnskapsrik ettersom han var vinprodusent selv, og
tilfeldigvis av en av vinene vi fikk smake den kvelden. Den var slettes
ikke dårlig, men vi kjøpte ikke noen til oss selv.
Sjefen for marinan gjør seg klar før hordene inntar
vinen
Eneste ulempen med den spesielt kunnskapsrike
vinprodusenten er at han ikke snakker særlig godt engelsk. Tolken
oversatte bare ett og annet ord innimellom som synes spesielt
vanskelig, og det var gjerne navnet på en smaksantydninger som solbær,
jordfruktig, varmedempet, syremild og lignende ord. Og tolken oversatte
til engelsk. Og på engelsk vet vi jo hva rabarbrasolsikke og eikesyre
er.....
15/10-05
Idas 12års dag
Det er i dag.
Idas 12 års dag. Øverst på ønskelisten står en mobiltelefon. Men før vi
kan feire dagen skal festen forberedes og kaker og brus kjøpes inn. Vi
vekker Ida på sengen. med en banan med 12 lys i.
Vi vet jo at nordmenn er festglade, så vi
forbereder oss kraftig. Det viser seg å være lurt for det blir full
tregenerasjonsfest til langt på natt. Igjen.
Ole Martin har sett noen surfere på stranden, så da
tilbudet kom om å bli med Veto guttene og Lille Blå ungdommen på
surfeskole, ble det et rungende JA!
De ble kjørt ut av to surfer som også hadde med
seg 2 ekstra lærere. Bilene så akkurat så rustne og slitne ut som de skal
være når man er en kul surfer. Det kostet 25 Euro for hele dagen, og da
var alt utstyret inkludert. De skulle være tilbake rund kl 6 om kvelden.
Det viste seg at det hadde vært for store bølger på vestkysten så de
hadde snudd og kjørt tilbake og hadde havnet opp på stranden nedenfor
marinaen ved 5 tiden. Men en time med surfing er bedre enn ingenting og
ingen klaget.
I mellomtiden hadde vi gjort
oss klare til fest med ballonger og kaker og lys og pizza og video og
ballonglek. Alle unnskyldninger for en fest tas imot med stor glede av
seilere. Alle vi kjente på bryggene rundt her kom til bursdagen. På det
meste var vi 14 voksne i cockpiten og 8 barn/ungdom i salongen.
Stemningen var høy. Vi klarte å spise store deler av kakene som var kjøpt
inn. Festen varte til 2 tiden om natten, og da var alle fornøyd. Både
store og små.
Lille Blå, Odin, Sesam, Veto, Apricus og Free Spirit
Nå planlegger vi å seile til Alvor, en by i et lite
elveløp rett ved siden av Lagos. Der må vi ligge til ankers. Deretter
planlegger vi å gå
til Lanzarote på torsdag (20/10).
17/10-23/10-05
Været
GRIB filer
(Steinar skriver) De er små og lette og heter
GRIB filer. De kan lastes ned fra internett, eller mottas på e-post,
eller man kan få dem av andre skippere på brygga. Grib filer er helt
uunnværlig i ruteplanlegging. GRIB filene fødes av en kjempestor
værdatamaskin 4 ganger om dagen, hver sjette time. De ivrigste seilerne
står opp om natten for å laste ned de aller ferskeste filene. Ikke
sjelden kan man om morgenen på brygga høre: "Vil du se på den siste Grib
filen min?", hvorpå responsen er rask; "Er den nyere enn min to timer
gamle fra SailDoc?"
Bildeeksempel på GRIB fil
Grib filen inneholder vindpiler som vises på kartet
på PC'en. De viser vindretning, styrke og lufttrykk, alt koblet mot
dato/ tid. Når man lager en rute i kartet, kan man peke på et sted langs
ruten å få informasjon om vindretning og styrke på det tidspunktet man
har tenkt å være der. Veldig snedige greier.
Det finnes også programmer som lager en optimal rute
for deg etter at du har matet maskinene med alt den vil ha av
informasjon om båtens seilegenskaper.
Værfaks
I tillegg er det både Hirlam, Bracknell, NOAA og 3-4
andre produsenter av værkart som viser den synoptiske situasjonen i
Europa. Dette er kart som viser all mulig interessant informasjon.
De
vanligste viser høy- og lav trykks konturer som man kan beregne
vindhastighet utfra. Men man kan få alle slag; Temperatur i forskjellig
høyder, bølgehøyde og retninger, vertikal vindhastighet, høydeangivelse
på forskjellige trykknivåer, tykkelse på 500 og 1000 mBar trykk,
horisontal vindhastighet fordelt på forskjellige høyder og mange, mange
flere. Og alle er tilgjengelig på internett.
Bildeeksempel på Værfaks
Værkartleverandørene operer med fremtidsutsikter
oppdelt i 12 timers intervaller opp til 132 timer frem i tid. Her kan
man selvfølgelig laste ned alle kartene fra alle leverandørene hver
tolvte time, og så sammenligne tidligere forcast fra samme leverandør
med det som vises nå. Det tar jo litt tid, men så kan man med tyngde på
brygga si;
"Statistisk sett er den Islandske værmeldingstjenesten
marginalt mer treffsikker enn WeatherOnline".
Sånt blir det flere gratis øl av.
En av båtene i Lagos hadde gått til det drastiske
skrittet og dele sin internett adgangskode med en annen båt. Etter en
del diskusjoner om brukstidspunkter og hyppighet, kom de til en ordning
hvor de delte opp i ODD og EVEN timer. Vår venns kone var veldig fornøyd
for nå kunne de gå på bar/ kafé av og til bare det ikke tok mer enn en
time. Vår venn klaget heller ikke, men synes det var litt slitsomt å
bare sove en time om gangen.....
19/10-23/10-05 Overfart til
Graciosa (Kanariøyene)
(Janne
skriver) Været klarte å sette en stopper for turen til Alvor. Hvis
man skal inn til Alvor, må det skje ved høyvann, det skal ikke være
svell, ikke vind, ikke bølger. Altså må det skje når det er flatt hav,
og det har det vært veldig lite av i det siste. Utålmodigheten etter å
komme videre har spredd seg kraftig blant båtfolket i marinaen i Lagos.
Aldri har jeg hørt været bli diskutert så omstendelig noen gang. Det kan
egentlig bli litt mye av det gode spør du meg.
(Steinar skriver)
Kvalifisert avgjørelse
Jeg vil ikke si sykelig opptatt av, men kanskje litt
i overkant interessert. Etter en uke med dette intense værfokuset, ender vi
allikevel opp med å gå ut i 25 knops motvind, stampesjø og ingen bedring
i sikte de neste 36 timene. Så mye for værteknisk planlegging. Vi skal
jo nå Gran Canaria 28. juli for å møte moren og faren til Janne.
Dessuten tåler både båten og mannskapet litt rufsete vær.
(Janne skriver) Onsdag 19. oktober
bærer det av gårde med vinden rett i fleisen. Det er meldt lite vind
sørfra i ett og et halvt døgn, og den skal så snu og komme fra nord. Vi
får vel se. Den lille vinden fra sør tar seg opp, og er oppe i 25 knop
på kvelden. Jeg kaller ikke det lite vind jeg. Men, vi følger med på
værmeldingene, og har lagt kursen slik at vi kan gå inn til Marokko hvis
det blir for ille. Vi har også følge med Veto, og det er trygt og godt å
vite at det er en til der ut, rett i nærheten.
Diskusjonene går høyt ombord i Noravind om vi
skal gå til Marokko eller Kanariøyene. Jeg vil til Kanariøyene, alle de
andre vil til Marokko. Jeg vinner med argumentene om at vi aldri klarer
å være i en marina bare noen få dager, og jeg vil rekke å møte mamma og
pappa som kommer til Puerto Rico 27.10. Ah, det er deilig å vinne.
Dessuten forteller værmeldingene oss at det passer å gå til Kanariøyene
nå, og heller dårlig senere i måneden. Veto har også diskusjon ombord.
Kanariøyene versus Marokko. Til slutt blir det til at de slår følge med
oss, etter nok en dieselkannekasting. Denne gangen har vi tatt bilder av
evenementet.
Diesel overføring i flatt hav
21/10
Utenfor Marocco (32º50,34'
N - 10º10,22' V)
(Steinar skriver) Vannet er like varmt på
3710 meter som på 3550 meters dyp. Det kjennes i hvert fall slik ut når
man bader med delfiner og skilpadder sør i Atlanterhavet. Vannet er
helt turkisblått, og man kan se delfinene boltre seg 10 meter eller mer
under havoverflaten. Jeg trodde man måtte til Galapagos øyene i
Stillehavet for å se skilpadder, men nei, her i Europa er det også fullt
mulig.
Hele denne dagen har vært en ubetinget suksess, Sola
steker, vi slanger oss på fordekket, bader i storhavet (24 grader) og
blir solbrent på unevnelige steder.
(Janne skriver) Etter å ha hørt så
usannsynlig mye om værmeldinger, må jeg bare melde om at det var riktig.
Vinden kom etter hvert nordfra (der hvor den skal komme fra). Vel, vind
og vind, når den kommer i riktig retning, så er det i ca. 4 knop. Går
det ann eller? Det er helt riktig at vi har kjøpt motorbåt med
hjelpeseil. Hjelpeseilene er oppe nesten hele tiden, og gir oss vel 0,5
knop ekstra. Og en annen ting. Bading på 3.710 meter er ingenting å
trakte etter. Jeg for eksempel, synes ikke det var så veldig stas, så
jeg stod over. Har dere hørt kjenningsmelodien når haien kommer i filmen
"Haisommer" eller? Vel, den hørte jeg inni hodet mitt, og det kunne ikke
falle meg inn å hoppe frivillig overbord. Hvem vet hva som befinner seg
f.eks. 2.975 meter under meg.
22/10 kl 05.47
(Steinar skriver) Nå er vi på tredje døgnet
av denne overfarten, og skipets puls har falt til hviletakt. Vi har 4 timers
vakter som gir oss nok søvn, og rutinene har kommet på plass. Det er
deilig å være bare oss, i båt, på havet. Jeg sitter i cockpit en helt
begivenhetsløs vakt og skriver dette. Det er stjerneklart og trolsk
stemning i natten, bare avbrutt av små plask av og til som jeg antar er
delfiner som leker seg i baugene. Jeg kan ikke se dem, og ikke kan jeg
gå på dekk uten å vekke noen først. De får få sove litt til. Jeg gleder
meg til soloppgangen, den er ikke langt unna nå. Det er få ting som er
så oppløftene som en soloppgang over havet.
Dette er riktignokk en solnedgang,
men den er fin den og.
22/10 kl 10.15
(Steinar skriver) Våknet etter bare noen få
timer søvn av skikkelig solbrent hud som gjorde utrolig vondt. Kanskje
jeg en dag skal lære å smøre meg med solfaktor?. Det hjelper ikke på
humøret at det er min egen skyld heller, også alle disse skilpaddene da.
De ligger jo strødd rundt i havet tettere en fiskebøyer på
Portugalkysten. Det er jo reneste sikksakkturen å komme seg mellom dem.
(Janne skriver) Egentlig så har jeg aldri
hørt om skilpadder på vandring langs kysten av Marokko. Jeg trodde de
hørte til på Galapagos. Lurer på hvor de skal??
22/10 kl 18.15
(Steinar skriver) Livet er herlig . Har spist
Asparges suppe som smakte himmelsk. Solskinn og lett bris i
hjelpeseilene har gjort dagen til nok en suksess. Og så hjalp det litt
med TLC (Tender Love & Caring) og medfølelse fra familien sammen med
gode porsjoner ren Aloe Vera.
Vi gjør 7-8 knop og er fremme på Graciosa om 18
timer. Ida sa nettopp; Det føles så deilig at vi kommer frem allerede
i morgen ettermiddag, og litt rart også. Jeg kan nesten ikke huske at vi
var på land for noen dager siden.
Delfiner som boltrer seg.
(Janne skriver) Denne siste natten er det jeg
som har første vakt som går fra 19.00 til 23.00. Alle de andre nettene
har månen velsignet oss med sitt skinnende nærvær ikke senere enn kl.
20.00. Og den har vært så klar at jeg er sikker på at det har gått ann å
lese i lyset fra den. Men ikke denne siste natten. Solen går ned ved
19-tiden, og etter det er det bek mørkt hvis ikke månen står opp. Og
denne kvelden gjorde den ikke det. Det er merkelig å stå å se ut over
havet, og ikke se noen ting. Ikke havet, ikke himmelen, ikke engang så
langt som til fordekket på båten. Bare en masse stjerner. Bedømmelsen av
avstander blir også helt forskrudd. Jeg var helt sikker på at vi holdt
på å kjøre inn i hekken på Veto, men hun var fortsatt en nautisk mil
foran oss. Merkelig.
Og en ting til. En beskjed til Robert kanskje. Vi
har kjøpt oss trykk-koker. Rommer 6 liter er jeg blitt fortalt (Steinar
har forsøkt å lese bruksanvisning på portugisisk) Asparges suppen ble
ikke kokt i den, for jeg har forstått at man skal ha mye mindre vann i
en trykk-koker. Men jeg har fått en del oppskrifter fra "Free Spirit".
Lapskaus oppskrift har jeg derimot ikke. Vi har også fått testet en ting
til på denne overfarten. Nemmelig brødbaking. Veldig lite festelig når
man ikke har vanlig mel til elting, men det går med gummihansker dyppet
i litt vann. I boken "Jorda rundt baut" skriver de at de lagde brød i
kjele. Det fikk ikke jeg til. Deigen ble SKIKKELIG brent etter ca. 5
minutter. Og det på svak varme. Gjett om det stinket ombord. Brød stekt
i form i gassovnen ble mye mer vellykket. Det smakte til og med godt,
selv om det bare ble halvstekt. Masse stekt oppå, og veldig lite stekt
underst. Så over Atlanteren går vi for selvlaget brød. Ta med sånne
poser med ferdig tilmålt brød, bare tilsett vann og gjær hjemmefra. De
kommer sikkert uten meldyr også.
23/10-05 La Graciosa på
Kanariøyene (29º13,62'
N - 13º30,14' V)
(Janne skriver) Graciosa er den aller nordligste av
Kanariøyene. Den ligger som en forlengelse av Lanzarote, og er vel hva
man kan kalle en utkant. Men for en utkant. Den er full av nordmenn. Her
har vi Christiania med Torill, Børre, Syver, Frigg og Ask. Veto kom også
smått om senn. Nærmeste nabo er den første norske katamaranen vi har
møtt, og er Riga Balsam fra Bergen, bebodd av Helge og Glenn. Galadriel fra
Krokstadelva har vi endelig klart å ta igjen. Her er det Anne og Jon som
regjerer, sammen med barna Synne og Sondre. De vet faktisk hvem min
søster Christin og mannen hennes Gjermund er. Anne hadde lest
hjemmesiden vår, og datt ut lenge før hun var ferdig med værtingene til
Steinar.
La Graciosa er det flotteste
stedet så langt.
(Steinar skriver) La Graciosa er en liten øy
med noen få hundre innbyggere. Bebyggelsen er på sørøstsiden og det er
en ny molo som gir god beskyttelse for de som ønsker å ligge i havn. Det
er også mange flotte ankringsplasser som er godt belagt. Stedet er laget
og regulert til en søvnig sydhavsøy. All bebyggelse er i en etasje, alt
er hvit med blå og grønne kanter og det er sand i gatene. De lever
trolig av turister, men det er ikke så mange der. To eller tre ferger
går frem og tilbake til Lanzarote med gjester, også er det yachtene da.
Det ligger sikkert rundt 50 gjestende båter her. Bryggen har ikke vann,
strøm eller lys, men er forholdsvis nye og velholdte. Det er tre
restauranter, to dagligvarebutikker og en jernvarehandel her som til
sammen har alt vi trenger. Det er varmt i luften og varmt i vannet. Her
har vi lyst til å bli noen dager før vi må videre til Las Palmas.
25/10-05 Til Las Palmas GC (29º11,44'
N - 13º33,51' V)
(Steinar skriver) Endelig fikk vi uttelling
for alle nattseilasene og all sikk sakken mellom fiskebåter og garn. Vi
har fått tau i propellen. Styrbord propell. Det er riktig nok den
propellen som ikke gikk rundt, det gjorde babord propell, men like fullt
festet det seg tau i den.
Vi
skulle dra ut fra La Graciosa midt på dagen og seile til Las Palmas i
rolig tempo slik at vi kom inn med dagslyset. Det er 120 nautiske mil
til Las Palmas, et strekk som er unnagjort på rundt 10 timer i rolig
fart. Vi skilte lag med alle de andre båtene i La Graciosa for de fleste
skulle til Marina Rubicon sør på Lanzarote, og deretter til Cap Verde
øyene for å krysse Atlanteren derfra. Vi gjorde sjøklart og gikk til
påfyllingsstasjonen for å fylle diesel på ettermiddagen. Den var stengt,
men en gammel fisker som satt tålmodig på kaia forklarte at det var
siesta, og at han også ventet på diesel. Han hadde en av disse fargerike
fiskebåtene med røde, blå og grønnmalte skrog. Han sa at hun som drev
pumpene vanligvis kom i fem-tiden når hun våknet og hadde spist. I sånne
situasjoner er det godt å kunne gjøre seg litt forstått på spansk, for
det var det språket fiskerne brukte her.
Vi
la oss til på utsiden av en stor fiskebåt lenger ned på kaia og
simulerte seilere med ro i sinnet, uten klokke på armen og tidspress i
magen. Det gikk bra ganske lenge. Frøken diesel dukket opp rundt halv
seks, og det var bare en båt foran oss i diesel køen. Innerst på brygga
ved pumpene lå en fiskebåt som ikke skulle ha diesel enda, men
mannskapet var kommet og hadde begynt å agne redskapen for kveldens
fisketur. Fire røslige mannfolk i 50 åra satte sild på hundrevis av
kroker mens jeg trakk dieselslangen over dekket mellom kassene med
agnsild. Alle var lutter smil og glede og så ut som dette var helt
normalt. Denne dieselpumpa ble nok i hovedsak brukt av fiskere. Hvite
plastikk seilbåtskrog hører nok til unntaket. Sjarmerende var det
uansett, og billig. Billigste dieselen vi har fått så langt ca 60 cent/
literen eller litt over 5 kr pr liter. Vi fylte opp de 320 literene vi
hadde brukt fra Portugal, og satt kursen sørvest.
Lyset begynte å svinne og vi begynte å glede oss til
enda en solnedgang på havet.
"DER!" ropte
Janne, og pekte fremover. Helt på kollisjonskurs med oss fløt det 7-8
bøyer i vannet bare en båtlengde foran oss. Det var for sent å bytte
kurs, redusere fart eller bakke. Vi hadde akkurat satt storseilet og
genoan og hadde fortsatt babord motor i gang. Jeg kastet med over
gasspakene og satt motoren i fri, mens vi seilte rett over bøyene. Bøyer
og bøyer, det var mer små flytende plastkuler i forskjellige farger på
størrelse med en håndball, men de så faretruende ut der de lå som perler
på en snor i 10 meters lengde. Vi sto lent over akterenden på
båten og håpet at alle kuler og tau skulle komme flytende gjennom uten
problemer, men nei. Det lange perlekjedet hang fast på styrbord side
mellom den siste og nest siste "perlen". Det tar jo litt tid å få ned
seil og lignende, og når vi var ferdig med det prøvde vi å kjøre litt i
ring, litt akterover og litt forskjellig. Ingen ting hjalp. Sollyset
forsvinner fort på disse breddegrader og avgjørelsen måtte tas. Jeg
hoppet i vannet med en sikkerhetsline i venstre hånd og en rustfri
fiskekniv i den andre. Tauet hadde tvunnet seg rundt
propellakslingen, og det var så vidt jag klarte å kutte det det løs med
den gamle slu kniven. Enda godt svigerfar har med seg tre nye rustfrie
kniver i bagasjen til oss.
Det er første
gang vi har sett bøyer som ligger i vannet med tau i mellom. Det er nok
merker for ruser eller teiner, men de er nesten dømt til å gå i
propellen når man seiler over dem. De "vanlige" fiskemerkene er bare én
bøye med flagg på, og ett tau som går nedover til redskapen. Når man
treffer disse, sklir de bare langs skrogsiden og tauet kommer sjelden i
nærheten av propell eller ror. Kan spanske fiskere ha noe å lære av sine
portugisiske kollegaer?
26/10-05 Las Palmas GC (28º07,72'
N - 15º25,51' V)
(Janne skriver) JEG ER VELDIG STOLT AV OSS. Vi har klart den
første etappen av reisen, og det i god tid før ARC'en starter. Hele
familien er fortsatt venner, og vi har ikke hatt noen tendenser til
langvarig krangling ombord. Litt surmuling har det vel vært, men ikke
mer enn hjemme. Livet er herlig. Nå skal vi nyte varme, deilige dager
her på Gran Canaria.
Marina Muelle Deportivo her i Las Palmas er
kjempediger. Vi visste på forhånd at vi skulle ligge på brygge nr. 17,
så etter et lite intermesso med Don Pedro på Texaco stasjonen, fikk vi
legge til. Det er skikkelig stapp fullt her, og de hadde tenkt å sende
oss ut igjen. Men ARC flagget gjorde susen, og vi fikk plassen vår.
Lille Blå hadde også fått seg en plass, selv om de ikke skal være med på
ARC'en. Etter at vi hadde ryddet og ordnet litt ombord, tok vi med
papirene og gikk i land. Kanskje havnekontoret fortsatt var oppe, slik
at vi kunne sjekke inn. På vei dit gikk vi forbi vaskeriet, og jeg fikk
sjekket hva som måtte til for å vaske. Det vil koste meg 6 Euro for en
vask, og 3 Euro for tørketrommelen. Dyrt, men vaske må jeg jo.
Havnekontoret var oppe, og vi fikk sjekket inn. Der fikk vi oss en liten
overraskelse. Vi trodde nemmelig at kontingenten vi betalte for å være
med på ARC'en dekket havneavgiften fra 7. til 20 november. Men neida, vi
er bare garantert plass i Muelle Deportivo. Ja, ja, da er det vel noe
annet vi får dekket (håper jeg). I bygningen der alle restaurantene
holder til (og der er det KJEMPEDYRT), støtte vi på alle i Lille Blå,
samt besøket de har fått. Det ble til at vi spiste pizza sammen med dem,
og hadde en kjempehyggelig kveld. Lille Mia ble med oss tilbake til
Noravind. Hun ville overnatte hos Ida.
Dagen etter tenkte jeg at jeg
skulle være effektiv før vi reiste på besøk til Puerto Rico og Tauro.
Foreldrene mine skal bo på hotell i Puerto Rico, og foreldrene til
Steinar bor i Tauro. Første punkt på programmet måtte være å vaske
klær. Jeg pakket to kjempestore bagger fulle av skittentøy. Steinar
skulle allikevel til chandler'n, så han forbarmet seg over meg, og bar
den ene. Det er bare ca. 10 minutter å gå, men det er langt når man
bærer tungt. Da vi kom frem viste det seg at vaskeriet var stengt fordi
det ikke var vanntrykk. De regnet med at alt ville være i orden om et
par timer. Ja, ja, jeg fikk ihvertfall vekslet til 2 Euroer som brukes i
vaskemaskinene. Tilbake måtte jeg bære begge baggene selv, for Steinar
gikk for å leie bil. På veien skulle han stoppe på havnekontoret å få
med seg nøkler til toalettene og dusjene. Det glemte vi da vi sjekket
inn igår. Andre post på programmet er nemmelig dusjing av hele familien.
Etter noen deilige dager på La Graciosa (uten dusjing), er det deilig å
få en varm, herlig dusj igjen. Steinar glemte selvfølgelig å hente
nøklene. Men dusjes skulle det. Siden vaskeriet er på vei til
havnekontoret, skulle jeg være ekstra effektiv. Jeg tok nok en gang med
meg baggene med skittentøy. Denne gangen pakket jeg også med meg Ole
Martin, for han skulle også dusje, og dessuten kunne han hjelpe meg å
bære. Da vi kom til vaskeriet var det fortsatt stengt. OK - det var en
liten nedtur - men kanskje det hadde åpnet når vi kom tilbake fra havne
kontoret. Der var det selvfølgelig kø av folk som skulle sjekke inn
båtene sine. Men, vi møtte kapteinen på den engelske båten Blasè. Han
var så elskverdig å fortelle meg at det var ikke bare vaskeriet som ikke
hadde vanntrykk, det gjaldt selvfølgelig dusjene også. Da orket jeg ikke
å stå i kø for å få nøkkel, men tok med meg skittentøyet og Ole Martin
tilbake til båten. Der sjekket jeg ARC permen som inneholder masse
informasjon. Det er bare å levere skittentøy hos Don Pedro på Texaco
stasjonen, så ordner han det. Effektiviteten ble da som følger: Alt
skittentøy ble levert hos Don Pedro, og familien Hem dro til Tauro og
dusjet alle sammen.
Svigermor
og svigerfar er særdeles fleksible og deilige mennesker. De leet ikke på
et øyelokk da vi toget inn med bagen full av dusjesaker. Det er
bestandig moro å se hva de har gjort med hus og hage siden sist vi var
her, og det begynner å bli lenge siden. Alt var selvfølgelig helt
strøkent. Sigurd var i full sving med diverse utbedringer, og min flotte
svigermor Eva kreerer de mest utsøkte malerier. Ida og Ole Martin var
selvfølgelig en tur i parken bak huset deres, og Ida fikk med seg glass
som hun kunne ha fisker i. Det er nemmelig en dam med gullfisk i parken.
(Gjett om de fikk en langsom død i det glasset).
November