LEKSJON > 1) L- og N-lyd. > > Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier "hainn-hoinn i bainn" 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene. > > 2) "sjø'". > > Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med "sjø'". > > (Dette er en forkortelse for "skjønner du"). > Eksempel: > > "æ e trønder æ, sjø'!" > > "æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø" etc. > > 3) Tonefall. > > Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord. Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter hverandre og gå så over til litt mer avanserte ord som kanon (KA-nnon), gelé (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupe (KUPP-e) og pupiller PUPP-illa) (Husk tykk l!). > > 4) Faste uttrykk. > > Før du begir deg inn i Trøndelag bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å oppnå tillit. Nedenforstående eksempel er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte: > > "Æ e sopinn, sjø'! Har du låmså" (Jeg er sulten. Har dere lefse?) > > "E d ein påssi d?" (Er det en pose dette da?) > > "Nei, dæsken sope, æ tar heiller ein karsk, sjø'!" (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke). > > "Hainn steik-hakke, kara!" (Du verden, Du milde e.l.uoversettelig). > > "Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!" (Den (altså drikken) var ganske sterk). > > "Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!" (La meg få en til). (NB! Vær oppmerksom på at "tynn" i forbindelse med karsk brukes i betydningen gjennomsiktig). > > > LEKSJON II > > 1) Medisinske forholdsregler. > > Å beherske språket er langt fra nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for utrente amatører. Men dersom du blander 60% med flybensin (eller evt. kaustik-soda) i forholdet 1-1 har du et fint surrogat å tørrtrene på før du reiser. > > > 2) Kroppsdeler. > > Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vært sosialt akseptert i Trøndelag - ja, man kan faktisk si det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser hvor resultatene blir målt både med driver og vind-pølse. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig - hjemme, i flyet, på bussen, på jobben - ja, overalt. > > > 3) Gangsett. > > Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukse-skrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskode. > > > 4) Konversasjon. > > Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord som "Din hæst-snus", "Di fett-kak" etc - de er bare et bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå er intet så forløsende som en god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelige lange) presenterer vi her verdens to korteste trønderskrøner: > > 1. Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn! > > 2. E d'itj Piaf?? > > > Vi tar like godt en til mens vi er i gang: > > To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. - "Æ e i A Æ", svarte den ene. -"Einn du da, gutten min". -"Æ, Æ e i A æ å". > > > Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert - da virker det mer hjertelig og tillitsvekkende. > > LEKSJON III > > 1) Trøndersodd. > > Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga Helserådet). Kurslederen mener likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er hel pepper. Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere granskninger av ulykken kom det for en dag at kokka hadde brukt hjortehagl istedet for hel pepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på hemsen, slapp hun en fjert - slik skikken er - med det resultat at brudgommen som gikk like bak henne ble skutt og senere døde av skadene. > > > 2) Karsk. > > Vi må anta at en slik molekyl-hastighet som er beskrevet ovenfor ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent:"Det skal mer enn en kule til for å knekke en trønder".) > > Selve produksjonsmetoden for spriten har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette råstoffet er resten enkelt: > > 1. La en kjele kaffe koke natten over. > 2. Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter. > 3. Fyll på kaffe til 1/7 del av koppen. Dersom kronestykket flyter, er kaffen sterk nok. > 4. Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning. > > > Du skulle nå ha alle forutsetninger for å bli en ækt' trønder slik at du også kan synge med Åge: "Æ E TRØNDER, Æ! Å HÆRREGUD KA TØFF Æ E!"