LEKSJON

>  1)   L- og N-lyd.
> 
> Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier "hainn-hoinn i bainn" 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste  er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene. 
> 
>  2) "sjø'". 
> 
> Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med  "sjø'". 
> 
> (Dette er en forkortelse for "skjønner du"). 
> Eksempel: 
> 
> "æ e trønder æ, sjø'!" 
> 
> "æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø"   etc. 
> 
>  3) Tonefall. 
> 
> Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord.  Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter hverandre og gå så over til litt mer avanserte ord som kanon (KA-nnon), gelé (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupe (KUPP-e) og pupiller PUPP-illa) (Husk tykk l!). 
> 
>  4) Faste uttrykk. 
> 
> Før du begir deg inn i Trøndelag bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å oppnå tillit. Nedenforstående eksempel er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte: 
> 
> "Æ e sopinn, sjø'! Har du låmså" (Jeg er sulten. Har dere lefse?) 
> 
> "E d ein påssi d?" (Er det en pose dette da?) 
> 
> "Nei, dæsken sope, æ tar heiller ein karsk, sjø'!" (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke).
> 
> "Hainn steik-hakke, kara!" (Du verden, Du milde e.l.uoversettelig). 
> 
> "Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!" (Den (altså drikken) var ganske sterk). 
> 
> "Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!" (La meg få en til). (NB! Vær oppmerksom på at "tynn" i forbindelse med karsk brukes i betydningen gjennomsiktig). 
> 
> 
 
>  LEKSJON II 
> 
>  1) Medisinske forholdsregler. 
> 
> Å beherske språket er langt fra nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for  utrente amatører. Men dersom du blander 60% med flybensin (eller evt.  kaustik-soda) i forholdet 1-1 har du et fint surrogat å tørrtrene på før du reiser. 
> 
> 
>  2) Kroppsdeler. 
> 
> Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vært sosialt akseptert i Trøndelag - ja, man kan faktisk si det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser hvor resultatene blir målt både med driver og vind-pølse. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig - hjemme, i flyet, på bussen, på jobben - ja, overalt. 
> 
> 
>  3) Gangsett. 
> 
> Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukse-skrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskode.
> 
> 
>  4) Konversasjon. 
> 
> Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord som "Din hæst-snus", "Di fett-kak" etc - de er bare et  bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå er intet så  forløsende som en god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelige lange) presenterer vi her verdens to korteste trønderskrøner: 
> 
> 1. Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn! 
>
> 2. E d'itj Piaf?? 
> 
> 
> Vi tar like godt en til mens vi er i gang: 
> 
> To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. - "Æ e i A Æ", svarte den ene. -"Einn du da, gutten min". -"Æ, Æ e i A æ å".
> 
> 
> Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å  gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på  lårene og slipp en fjert - da virker det mer hjertelig og tillitsvekkende. 
> 
 >  LEKSJON III 
> 
>  1) Trøndersodd. 
> 
> Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga Helserådet). Kurslederen mener  likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er  hel pepper.  Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et  bryllup. Ved senere granskninger av ulykken kom det for en dag at kokka hadde brukt hjortehagl istedet for hel pepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på  hemsen, slapp hun en fjert - slik skikken er - med det resultat at  brudgommen som gikk like bak henne ble skutt og senere døde av skadene.
> 
> 
> 2) Karsk. 
> 
> Vi må anta at en slik molekyl-hastighet som er beskrevet ovenfor ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent:"Det skal mer enn en kule til for å knekke en trønder".) 
> 
> Selve produksjonsmetoden for spriten har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette råstoffet er resten enkelt: 
> 
> 1.  La en kjele kaffe koke natten over. 
> 2.  Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter.
> 3.  Fyll på kaffe til 1/7 del av koppen. Dersom kronestykket flyter, er kaffen sterk nok. 
> 4.  Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning. 
> 
> 
> Du skulle nå ha alle forutsetninger for å bli en ækt' trønder slik at du også kan synge med Åge: "Æ E TRØNDER, Æ! Å HÆRREGUD KA TØFF Æ E!"