Juli

Avreisen fra Kalvetangen gikk som planlagt, og nå er vi på tur. Vi seilte ut av Nøtterøy skjæregård med festflagg i masten og mange tilrop og hilsninger fra fremmøtte venner og bekjente og andre på vannet som har lest avisen. Stor hygge for oss om bord.

Første strekk bød ikke på mange utfordringer. Det var ganske lite vind, så vi startet motorene når vi kom ned i 2 knop for seil.

Det var ikke tvil hvor første havn var. Det finnes en restaurant i Strømstad som har verdens beste fiskegrateng. Vi snakker kulinarisk opplevelse. I tilegg har de verdens beste pannekaker, så både voksne og barn får sitt. VI snakket om denne maten i hele vinter og bare gledet oss neste gang vi kunne nyte den. Så kommer vi hit, setter oss ned på den åpne terrasse/ hage løsningen i 2. etasje omringet av blomster, trær og busker. Har de samme kokk som i fjor?..JA....Har de fortsatt fiskegrateng på menyen?...JA, JA, JA. Vi benker oss ned spiser til vi nesten sprekker, og er enige om at dette er den beste bursdagsmaten som er mulig å oppdrive.

Vi har fått et flagg fra ARC 2005 som kom sammen med en anbefaling om heise den i masten for finne andre ARC seilere, og for å få rabatter på forskjellige steder. Nesten alle som starter i ARC kommer fra England, så vi trodde ikke det hastet spesielt å få opp flagget. Flagglinen på babord salingshorn måtte jo testes, så vi hang opp ARC flagget, og tilpasset liner og spleiset inn svivler og så videre. Det første vi møter når vi seiler inn i Strømstad er "CoCoNut" som vinker velkommen. De skal over Atlanteren med ARC og videre inn i Stillehavet, og startet fra Son for tre dager siden. De har også to barn ombord, og etter kort tid er alle barna i gang med fiskeaktiviteter på brygga. Vi har fått en smak seilerfellesskapet allerede.

Vi om bord i Noravind er ikke akkurat morgenfugler, så da Camilla (9) fra CoCoNut kom på besøk kl. 10.30 hadde vi så vidt rukket å komme oss ut av køyene. Dette er jo akkurat som hjemme, huset, jeg mener båten, full av unger før sola har stått skikkelig opp. Men vi blir nok morgenfugler etter hvert. Må bare komme oss etter stresset med å få alt klart før vi reiste. I dag har vi tilbrakt tiden med å få ting litt organisert ombord. Alt vi skulle ha med ble bare "kastet" ombord i hui og hast, så alle lugarene og salongen var fullt av "kjekt å ha". For ikke å snakke om alle reservedelene Steinar MÅ ha med. Får håpe vi ikke kommer til å trenge dem. Nå har han nemmelig problemer med å få plass til alle gadgetene. Men ellers har vi nå fått mesteparten plassert og arkivert på dertil egnede plasser. Kanskje vi husker hvor vi har plassert dem når vi trenger dem også. I dag har Steinar, Ida og Ole Martin fra Noravind, og Trond, Camilla og Colin fra CoCoNut testet svømmehallen her i Strømstad, og det var vellykket. Ellers har ungene fisket litt igjen, og fått makrell i dag også. Den de fikk i går datt "uheldigvis" ut i vannet igjen. I dag har de gitt den bort til en profesjonell fisker, men da fikk de en flyndre i bytte. Den detter nok "uheldigvis" ut i vannet den også skulle jeg tro.

Endelig på vei igjen. Med 20 knops vind rett i fleisen, gikk vi til Hundebostrand pr. motor. Det blåste skikkelig hele veien, og vi brukte ca. 5 timer på turen. Her på E6'en nedover svenskekysten er det SKIKKELIG stor trafikk. Noen går pr. motor, (slik som oss), andre seiler og krysser uten mål og mening (slik som vi skal gjøre senere), og andre kjører digre cabin cruisere og lager store bølger (noe vi ikke kan gjøre). Men det er hele tiden noe å se på. Ungene brukte tiden på PC spill. I dag har det gått på The Sims.

Men i går brukte vi en hel dag på å koble opp og installere dingser som bare var lagt ombord i emballasjen sin. Det er fortsatt mye som står igjen, foreløpig har vi satt opp Satellitt kommunikasjonen F33. Det var jo spennende. Den virker selvfølgelig på 24Vdc og i båten er det 12 Vdc. Konvertere ledninger og dårlig virkningsgrad gjør at den foreløpig trekker like mye strøm som resten av båten til sammen (10-15 Amp), så den slår vi nok ikke på uten at vi har landstrøm. Når vi har landstrøm har vi også mobiltelefon, og trådløs internett tilkobling. Neste kommunikasjonsprosjekt blir Internett over GPRS i mobilnettet, programvaren til det har jeg ikke med meg, så det må skaffes i en av byene nedover. Sikkert en enkel ting.

Her i Hundebostrand har vi vært på restauranten "Bella Gästis" og spist førsteklasses pizza. Etterpå badet ungene på det flotte badeanlegget de har her. Det er både sandstrand, brygger, stupebrett og stupetårn. Kommunerepresentanter fra Nøtterøy burde ta seg en tur hit og lære ett og annet om å tilrettelegge for allmennhetens bruk av naturperlene langs kysten.

I morgen reiser vi videre langs svenskekysten. Det er meldt sydvest 17 til 21 knop, så det blir rett i baugen og en dag til med motor.

Det ble ikke bare 17 til 21 knop rett i baugen, men opp til 25 både rett imot og fra siden. Da ble det ikke mye seiling på oss som gikk innaskjærs. Der var det skikkelig trangt, og til tider slalåmkjøring mellom røde og grønne staker. Men svenskene, ja de seiler samme hva, og vi andre må vike. Vi startet fra Hundebostrand kl. 10.00, og var fremme i Marstrand kl. 17.00. Ole Martin hadde det ikke særlig godt på slutten, for sjøsyken kom og tok ham. Gudskjelov klarte han seg godt når vi bare fikk lokket ham ut av lugaren og ut i cockpiten. Ida satt på dekk og jublet over de høye bølgene, og ble søkk våt.

Steinar, Ida og Ole Martin utforsket de nærmeste omgivelsene, mens mor tok seg en velfortjent dusj. Skofreaken Steinar hadde klart å finne et skoutsalg som var åpent kl. 21.30 om kvelden, og selvfølgelig kjøpt sko. Kvelden ble tilbrakt med å se DVD "Return of the killer tomatoes". Jippi....................kjempekult.

Endelig har vi fått bruk for noe av medisinene når vi skulle behandle et stort tilfelle av soleksem. Hydrokortison salve og langermet skjorte ordnet den biffen så langt. Vi har allerede blitt flinkere til å smøre oss med solkrem.

Tordenskjold - en lurendreier og bløffemaker??? Jeg er knust etter omvisningen på Carlstens festning i Marstrand. Uansett klarte han jo å innta øya! Spiller virkelig midlene så stor rolle at han fortjente at festningen ble gitt tilbake på grunn av "unfair play"?

Men først må jeg få forsvare meg litt. Det er tydelig at det foregår mobbing av skipperen her. Jeg vil bare få sagt at jeg virkelig trengte de skoene, det var ikke bare for å kjøpe, kjøpe, kjøpe som man kanskje får inntrykk av. Som bevis legger jeg ved et bilde slik at alle kan se hvor nødvendig dette sko kjøpet var.

Gamle sko til venstre, nye til høyre. Det er snakk om nødvendighetsinnkjøp.

I Marstrand er det en diger steinbygning midt på øya. Den er et kjent landemerke for seilere for Marstrand er jo som kjent seilernes Mekka.

Vi tok en tur opp i borgen, og betalte for en guidet tur rundt i herligheten. Vi ville jo høre om en av de som satt fange der; "Lasse Maja". Han er etter sigende opphavet til eventyrbøker som sjanger i Sverige. Lasse Maja var en vinningsforbryter med "cross-dressing" som spesialitet, og utrolige gode fortelleregenskaper. Han bedrev rekognosering utkledd som dame (Maja), og stakk fra åstedet etter utført udåd kledd som mann (Lasse).

Midt opp i dette som tilsynelatende skulle bli enda en pikant avsløring av Svenskers liv og levnet, kommer altså sjokket. Tordenskjold- sjokket.

Tordenskjold hadde puslet rundt i omegn og kjedet seg litt med sine 200 soldater i 1719, så han bestemte seg for å innta den sikreste mest uinntagelige festningen i Sverige; Carlsten festning. Festningen var bygget av straff-fanger etter at Kong Carl X innførte en ny maksimum straff i Svensk straffelov; Marstrandsarbeide. Festningen er bygget på en øy, og ingen trodde den kunne inntas. Tordenskjold senket de forsyningskipene som gikk til øya, og deretter hadde han så og si kontroll over øya. En dag hadde Tordenskjold invitert Kommandanten på Carlsten til middag/ samtaler om hvordan slaget gikk. Det var vist vanlig på den tiden. De satt ved et vindusbord på en restaurant, og Tordenskjolds 200 soldater gikk rundt huset i ring slik at det så ut som om det var mange flere soldater enn det det var. Etter middagen hadde han gjort det samme med soldatene oppstilt på æresparade langs veien tilbake til festningen. Så fort veien svingte løp de bakerste soldatene gjennom smugene frem til begynnelsen igjen. Slik gikk Kommandanten og hans følge forbi massevis av soldater.

Kommandanten hadde selvfølgelig ikke gått på middagen selv, han hadde sendt en "look alike". Stedfortrederen rapporterte at det "vrimlet" av soldater på kaia, i byen, og i gatene. Kommandanten bestemte seg derfor for å gi opp festningen uten kamp, og fortets 600 soldater marsjerte ut mens Tordenskjold og hans 200 soldater marsjerte inn.

I hine hårde dager var ikke dette god latin. Det var så dårlig latin at Norge ga tilbake fortet ett år senere. Svenskene sendte sin beste duellant som sporet opp Tordenskjold i Tyskland og drepte ham i Duell. Svenskenes ære ble dermed rettet opp.

Men jeg sitter igjen med en flau smak i munn. I min verden var Tordenskjold en stor kriger som sloss og drepte for fote. Han tok ingen fanger og vant slag der han var i undertall. Han var ikke en taktiker med sans for finesse og krigsmessig nyskapning.

På brygga i Marstrand får man kjøpt fish & chips, og det har vi gjort. Nå har vi stappet i oss maten som referanse til senere "ekte" f & c i England. Dommen blir subjektiv.

Ved siden av oss ligger det et kjempehyggelig par med to barn på 10 år. De (far) er nesten mer klar for en Vestindia tur enn vi er. Vi har hatt omvisning i Noravind og fristet så godt vi kunne. Jeg tror vi har befestet drømmen deres om Katamaran og langtur enda litt til. Utrolig hyggelige mennesker. Kanskje er alle Svensker sånn, i hvert fall alle vi har møtt.

Båtlivet er kult dere. Vi hadde tenkt å forlate havnen tidlig om morgenen slik som alle de andre seilerne gjør. Du vet, de med morgengull i munn, og riktig hårklipp, og uten bakrus. Så i dag fortsatte vi ferden mot Karibien, og startet med å vikle ankertauet inn i propellen. I Marstrand er det tett i tett med synketau som er festet i brygga og i en moring. Dette tauet kan vi bare huke oss fast i, og har dermed anker. Når vi så skal ut igjen, så tvinner dette tauet seg rundt propellen. Det er da vi ikke skjønner hvorfor vi skilte lag med svenskene. Vår hyggelige nabo (nevnt ovenfor) kom oss nemmelig til unnsetning, med dykkemaske, snorkel og kniv. Hoppet ut i vannet uten nøling, og løsnet tauet som hadde surret seg 6 ganger rundt propellen. Jeg bare sier det, slike mennesker skal du lete lenge etter. TUSEN TAKK FOR HJELPEN. Når vi så endelig hadde sluppet løs fra bryggen i Marstrand måtte vi ha diesel. Og da er vi ikke så glade i svenskene lenger. En liter diesel kostet nemmelig SEK 11,42 pr. liter. Vi fylte tankene for over SEK 2.000,-, og vi måtte stå (seile, motorere, vente) i alle evigheter før det ble vår tur. Men endelig var tankene også fylt opp, og kl. 10.45 var vi på vei vekk fra Marstrand. Og bare for å ha nevnt det, vi tok fortøyningene første gang kl. 09.00. Og en ting til...................værvarslingen i Marstrand sa at det skulle være 5-7 sm vind fra nordvest. Finnes vel ikke herligere seilvær når man skal til Læsø. Vi la ut med freidig mot, og hadde vinden nøyaktig midt i fleisen hele veien ut sundet (sørvest). Men da vi kom utaskjærs, kunne vi endre kursen mer sørover, og fikk derfor flott seilvind. Heiste selvfølgelig alle kluter, og hadde opp i 8 knop på det beste. Da var det de forventede 5-7 sm vind, men ikke fra nordvest. På VHF'en fortalte de oss i en lystig tone at det var kulingvarsel i Skagerak med 15 sm vestlig vind, men det kunne vel ikke bety noe for oss. Vi hadde jo akkurat krysset grensen til Kattegat.

Det betydde noe for oss........... Tre timer før vi nådde Læsø hadde vi igjen vinden rett i fleisen, men denne gangen i 26 knop, og det er VELDIG lite hyggelig, spesielt når det ikke er mer enn 5-15m dypt og skvalpebølgene slår over kalesjen og ned i kaffekoppen (saltvann!). Den siste timen hadde det blåst opp til over 30 knop.

Kl. 18.30 var vi i havn på Læsø, og der var det mildt sagt smekkfull. Men vi fikk ligge som nr. 4 utenpå en fiskebåt, som ikke virker lenger, og 2 lekre trebåter fra Norge. CoCoNut var i havn 20 minutter før oss, og hadde fått en flott plass som nr. 7 eller noe sånt lenger inn i havnen. Det var kjempehyggelig å møte dem igjen, og vi inntok et bedre kulinarisk måltid sammen med dem etter en litt lang ventetid som ble fylt opp i pølsebua med danske røde pølser i brød.

Når jeg nå sitter her å skriver, blåser det 21 knop inne i havnen, og jeg har fortsatt ikke tort å åpne skapene i båten. Gudene skal vite hva som ramler over meg og hva som er ødelagt. Vi venter til i morgen med det. Mest sannsynlig så har alt gått bra.

Hvis dere lurer på om alt hadde gått bra i skapene, så hadde det det. Barskapet så noe kaotisk ut, men ellers var alt helt OK. I går tilbrakte vi en rolig dag på Læsø. Det eneste som ble gjort, var Steinar som ordnet pumpene til vanntankene. Admiralinnen trodde noe var galt, for det kom ikke noe vann. Og kapteinen var da helt enig, for pumpene bare gikk og gikk uten at det kom vann. Begge pumpene ble behørig skrudd fra hverandre og renset og satt tilbake på plass. Fortsatt kom det ikke noe vann, noe som satt enda flere grå hår i hodet på kapteinen. Vil dere vite hva feilen var???? Det var faktisk ikke vann i tankene. Når Tank Tenderen viser 4 tommer vann, så er det visst tomt. Så da vet vi det.

I dag var det meldt sol med utrygt for regn, og 5-6 sm vind fra sørvest. Videre utover uken er det meldt bare regn og masse vind på ettermiddagene, så vi la i vei mot Grenaa grytidlig. Kl. 08.40 var vi ute av havnen (det tidligste hittil), men CoCoNut hadde selvfølgelig gått allerede. Og til alt hell - ingen tau i propellene. Hele veien til Grenaa hadde vi "Laila-bølger", noe som er en intern spøk og betyr flatt hav. (Har fått beskjed om å skrive dette av John, Laila, kanskje han får deg med på langtur).

Det har blitt så flott trykk og vannmengde etter overhalingen av pumper og filter og etter at alle VVS sammenføyninger var sjekket. Dessuten vet vi nå at lensepumper er intakt og virker og at det ikke er noe problem å gå for èn motor.

OK, jeg anser meg selv som ganske teknisk oppegående, og ett av mine yndlingsspørsmål er : "Har du skrudd på strømmen?" når noe ikke virker.

Jeg har nå oppdaget at det samme gjelder i rørleggerbransjen. "Har du sjekket om det er vann i tanken?" vil nok bli et gjentatt spørsmål ombord etter denne runden.

Det var denne lærdommen som gjorde at jeg sjekket tanknivået noen timer etter at vi forlot Lesø. Vanntrykket hadde blitt borte igjen, og pumpene gikk og gikk. Vi hadde fylt opp tankene før avgang (700 liter) og nå var det mystisk nok bare 500 liter igjen. Og pumpene gikk og gikk og ingen ting kom ut av kranene. Hm. Dette måtte det tenkes på. Heldigvis skrudde vi av pumpene før tenkingen begynte, for det det tok ganske lang tid før jeg så det som nødvendig å sjekket alle slangeklemmer og sammenføyninger som ble overhalt (av meg) i går. En rask liten sjekk avslørte 300 liter ferskvann i babord motorrom, rett under en løs vannslange som skulle ha vært skrudd forsvarlig fast i trykktanken.

Jeg beordret øyeblikkelig stans i babord maskin, lenset motorrommet, og fikset opp i sengeklærne, og nå er alt i orden. I ettertid refererer jeg bare til historien som da jeg vasket motorrommet med ferskvann.

Takket være Trebladet Kløvervaselin gleder jeg meg til neste gang jeg skal på toalettet. Babord toalett.

Jeg er en av de menn som har et anstrengt forhold til vaselin. I min ungdom ble "trebladet kløvervaselin" alltid fulgt av en litt anstrengt latter og flakking med øyner. Men ikke lenger slik for meg. Vi har et Jabsco toalett med en manuell pumpe. Den har knirket og vært utrolig hard å betjene siden vi kjøpte båten. Når vi heller flytende smør i skålen slutter den å knirke noen dager, men så begynner den igjen.

Jeg har selvfølgelig for lenge siden bestemt meg for å bytte ut hele stasen med en ny, lekker, elektrisk en, med større sete. Helt tilfeldig kom jeg i snakk med en seiler på kaia som helt uanstrengt la ut om årlig vedlikehold av toalettpumper med - nettopp - trebladet kløvervaselin.

Litt i smug gikk jeg ombord og skrudde opp pumpen slik at O-ringen i stemplet kom til syne. Det var tydelig tilrettelagt for det, for det var bare fire skruer som skulle løsnes. Etter en del ørkesløs leting etter vaselin, og flere forsøk med WD-40, og andre kjemiske smøre/ rense midler, så jeg meg nødt til å spørre admiralinnen om vi hadde vaselin. Med den største selvfølgelighet fikk jeg utlevert en boks trebladet.

Ikke bare ble knirken borte, men det har blitt så lett å pumpe at alle planer om et toalett som ikke fungerer uten strøm har blitt skrinlagt. I tilegg har jeg nå smurt alle trange plasser som tidligere har gått trått, som dekksfeste til kjørestolen, konene til salongbordet og flere andre steder. Uten unntak med fantastisk resultat. Boksen har nå blitt omplassert til min "Tools Grab-bag" som blant annet inneholder tape, WD-40, strips, kniv, sjakkelåpner, lommelykt og en del annet som "alltid" trengs.

Vi har akkurat bestemt oss for å seile til Kiel i ett strekk - ca 20 timer. Vår første natt passasje på turen. Det er litt slapt med vind, men den er nordlig rund 8 knop. Motor på første strekket. Alle skal gå vakt, og unnasluntring straffes med øyeblikkelig kjølhaling.

Vi begynner å få teken på det med været. Vi sender en Mail til SailDocs med koordinater, oppløsning og tider, og så får vi tilbake en forecast for hver 6. time i 3 døgn. Dette forecastet kommer som en data fil, og kan legges oppå kartbildet slik at jeg ved å peke i kartet får vindstyrke, retning, lufttrykk og bølgehøyde for ønsket tidspunkt.

Når jeg, litt stolt, fortalte til Janne at jeg viste hvordan været skulle bli i morgen, spurte hun straks om det ble overskyet, regn, eller sol. "Det inngår ikke ikke en faglig vurdering av vær forecast", prøvde jeg meg på, men jeg tror ikke det hjalp.

Vinden økte en smule, og dreide nordlig (akkurat som forecast filen sa), så vi satt genakeren for første gang i år, og fikk sjekket at alle skjøter og blokker var der, og at det nye fallet er i orden. Genaker er fint. Vi kan seile på platt lens uten rulling, og tar minst 20 grader negativ vinkel, fordi vi setter halsen i lo baug på katamaranen.

12 knop slør akten for tvers, flatt vann. vi gjør 6 til 8 knop over grunn på bare Genoa. Det er mørkt og trolsk stemning, Det blinker i fyrlykter og andre båters lanterner. Mange røde og grønne lysende staker markerer hvor skipsleia går. Radaren viser båtene før de synes med det blotte øyet. Sansene er skjerpet og det er neste så en kan lukte adrenalinet til de andre småbåtskipperne som manøvrerer inne i leia mellom skjær og containerskip. Jeg sjekker kartplotteren, papirkartet og radaren hver 15 til 20 sekund for å avsløre uoverensstemmelser. Mannskapet sover og dette er min tid.

Splitte mine ramsalte bramseil. Hvis dett er er en forsmak på krysninger, skal jeg aldri i land igjen.

Vi kom ut i Kielbukta kl. 0400 i natt og ble møtt av 16 knop sydlig vind, og bølgerot som jeg trodde bare fantes i Nordsjøen. Strøm og bølger fra alle kanter på en gang gjorde dette til en motor etappe i stampesjø. Den tilsynelatende vinden var over 20 knop rett i mot oss. Mannskapet våknet av å bli kastet rundt i køyene, og fikk ikke sove igjen.

Kaldt, regnbyger, frostrøyk, kaffekanna i dørken, slamring så en skulle tro noe gikk i stykker. Har kledd på meg den dyre, flotte seiljakka Hans Petter Lundegård solgte meg. Den jeg trodde jeg aldri skulle få bruk for, men kjøpte allikevel bare på innstendig anbefaling. TAKK Hans Petter!

4 timer senere var vi inne i innseilingen til Kiel. Her er det rolig vind og flatt vann. barna sovnet igjen av ren utmattelse. Vi gikk rett inn i slusen til Keiser Kanalen som slapp oss igjennom kl 09.00.

Det koster penger å seile gjennom kanalen. for en 12m båt (Noravind) koster det 18 Euro, for en 12,5m (CoCoNut) koster det 35 Euro.

Vi stoppet for å fylle diesel etter et par timers seiling i kanalen. En liten marina som reklamerer langs kanalen med "Kiosk and Diesel". Vi seiler inn i en sidekanal og spør om han tar kort eller cash. -Helst Cash, sier han på flott Engelsk, - Men kort går også.

Vi gjør ikke noe nummer ut av det, bare fyller opp tankene. Så skal vi betale. Med Kort. Jeg tar med alle kreditkortene og følger etter inn i en brakke som antagelig er kontoret. Der står en tvilsom maskin som han tester alle min kort i. Ingen går. Ikke Visa, ikke Master Card, ikke Bank Accept, ikke Shell Europe. Men det ordner seg, sier han, og roper på en fyr som ikke snakker engelsk. Jeg og alle kredittkortene blir med i en bil sammen med denne fyren, som åpner med å fortelle at han er kampsport instruktør. Han ser slik ut også. Jeg prøver å se så stor som mulig ut der jeg sitter i bilen mens vi raser ut av havneområdet og ut på en øde landevei.

Nå er dette i Tyskland, så vi kommer straks til en liten by med bank, får ut penger og kommer trygt tilbake til båten hvor vi gjør opp og seiler videre.

Det er noe her som jeg tror jeg burde lære av, men jeg får liksom ikke tak på det. Kanskje det har noe å gjøre med å ha med en av de walkie talkiene vi har kjøpt? Eller kanskje noe med alle eggen i en kurv? Eller kanskje det var at folk flest er ærlige, snille og hjelpsomme? Ja, det var det; tro på det gode i mennesket.

Vi kom ikke så langt i kanalen før vi måtte innse vår begrensning. Alle kontrastene har nok tatt på (Bleike, genakervær, nattseilas, kuling, stampesjø, kanalmanøvrering) . Nå ligger vi longside på en sidekanal ved en brygge som egentlig er venteplass for å komme inn i Gieselau- Kanal. Første natt uten havneavgift. Jeg har akkurat fått meg noen timer på øyet, ikke at jeg trengte det, denne kroppen tåler et døgn eller to med bare et par timers søvn. (Janne kommenterer: Han skulle bare ha en halv time på øyet den løgnhalsen, og sov til vi andre gikk og la oss)

Jeg bare hvilte litt når muligheten bød seg. Så nå er jeg ute av døgn-synk med resten av familien. I morgen drar vi videre til Brunsbuettel eller Cuxhaven. Nuvell. Jeg får oppdatere reiseloggen da:)

(Janne skriver) Steinar er ikke så veldig ute av synk med resten av familien. Det var helt som normalt da jeg stod opp i morges. Alle andre sov, og jeg var våken.

Et litt ekkelt fenomen i Gieselau-Kanalen er at de store container skipene som frekventerer Kiel kanalen lager DE mega store bølgene som kommer dundrende inn i Gieselau. Trodde fortøyningene skulle ryke noen ganger, men det gikk selvfølgelig bra. Fantasien slo seg litt løs, kanskje det var et kjempe undersjøisk kanalmonster som kom for å ta oss. Det er litt trolsk i disse kanalene midt på natten. Ingen vind og store bølger passer liksom ikke sammen.

Ferden fortsatte da kapteinen blid og fornøyd stod på dekk ved 11 tiden og proklamerte at han var fullstendig uthvilt. (Skulle tro det ja, etter ca. 12 timers søvn).

Jeg begynner å få draget på å styre dette slagskipet. Kanalen svinger seg i dovne svinger, og jeg må da trykke på + eller - på autopiloten. (+ til styrbord og - til babord). Snart er jeg nok utlært tenker jeg. Styringen ble overlatt til Steinar da vi skulle inn i marinaen i Brunsbüttel. Der var det skikkelig trangt (synes jeg, men ikke kapteinen), og det begynte å bli fullt (synes jeg, men ikke kapteinen), og ingen ville ha oss på utsiden av seg. Men vi fikk overtalt en tysker i en liten seilbåt til å legge seg på utsiden av oss (og det klarte jeg, og ikke kapteinen). Vi kom i grevens tid. Bare et par timer senere var det smekkfullt, og vi kunne gått mer eller mindre tørrskodd fra den ene siden av marinaen til den andre.

Etter et bedre måltid på en italiensk restaurant sammen med befolkningen på CoCoNut, senket natten seg over oss, mens vi nyter et glass rødvin på dekk, og ser på alle båtene som kommer inn og desperat ser etter en plass å legge til. Jeg synes kaoset ser ut til å være komplett, og det gjør kapteinen også.

(Janne skriver). Trond på CoCoNut og Steinar på Noravind har nok en gang slått sine hoder sammen og studert kart, væremeldinger osv. osv. osv. Konklusjonen var at tidevannet var på sitt høyeste kl. 15.00, så da skulle vi ut av slusene. Jeg er sikker på at Steinar hadde et ord med i laget der, for det er søndags marked i Brunsbüttel. Skulle vi gått tidligere, kunne han nemmelig ikke ha handlet ting. Ting er nemmelig veldig morsomt for Steinar å handle. Tror ikke det gjør noe hva det er, bare det er noe. Han kom tilbake til Noravind med KABLER. Går det ann eller???? Ingen smykker eller blomster til admiralinnen denne gangen. Ja, ja, det kommer flere sjanser.

Jeg hadde som vanlig fått mer enn nok av marked og butikker etter ca. en halv time. Tilbake i båten vasket jeg opp og ryddet litt. Er dere klar over hvor lang tid slike sysler tar om bord i en båt?? Når man er vant til oppvaskmaskin og vaskemaskin tar det litt tid å i det hele tatt akseptere at man må gjøre ting pr. manuelt. Hadde noen flotte intensjoner om å dele på ting da vi dro hjemmefra. F.eks. bruker man kanskje en T-skjorte og en truse hver dag. Det blir på oss 4 T-skjorter og 4 truser hver dag. Hvis man vasker hver dag, så er ikke det noen særlig jobb, og ungene kan gjøre dette annen hver dag. Og oppvasken skulle vi også ta annen hver dag, eller annen hvert måltid. Gjett hvem som står og gjør alt sammen???? Jeg trøster meg med at vi har jo fortsatt ferie, og når jeg bare orker å bli konsekvent, så skal det bli orden på sakene. Kanskje i neste uke en gang.............eller uken deretter. Hvem vet. Man blir veldig "laid back" av sånt båtliv.

Trond hadde tatt litt feil av sommer- og vintertid, så tidevannet var faktisk på sitt høyeste kl. 16.00. Men vi var i hvert fall i gang kl. 15.15. Slusene var unnagjort på en halvtime, og etter et par tre timer med vinden rett i mot (mamma og pappa har omdøpt Noravind til Motvind), var vi fremme i Cuxhaven. Her er det en ganske stor marina for lystbåter, og vi fikk for første gang plass i en bås. Herlig. Men her må vi nok bli i et par tre dager, for det er (ifølge Trond og Steinar) meldt vind og regn i morgen.

Bare en lite ting før jeg avslutter, vet dere hva det første Steinar gjorde da vi hadde fortøyd?? Han hadde kjøpt feil kabler i Brunsbüttel, så han klippet i stykker de han hadde kjøpt og prøvde å lage en han trengte. Går det ann eller??

(Steinar skriver) Brunsbüttle er en havn for såre sjømenns behov. Man kommer ikke mer enn så vidt på innsiden av slusenen før yacht havnen ligger der i all sin innbydende prakt. Byen er bygget med Tysk sans for det praktiske. Det er en lang gate som går fra havnen og innover i landet. Det første man møter i gaten er en Pub, en Tysk Pub; Bierstube. deretter kommer i rask rekkefølge restauranter med Italiensk, Gresk, Malaysisk, Fransk, Tysk, Kinesisk, Thailandsk, og Indisk mat. Mellom disse restaurantene er det puber, iskrembarer og cafeèr. Og "C'est La Vie", selve perlen for sjømenn som har de omtalte såre behovene. Ikke at jeg vet noe om det selvsagt. Uansett er det en sykkelbutikk der som selger transportmidler til de som er i fare for å bli akterutseilt.

Etter disse første 500 meterne av hovedgaten reduseres utvalget av interessante foretninger sterkt. Da kommer det bokhandler (som selger sjøkart), skoforretninger, dagligvarer, kirker og så videre. Lenger opp i gaten vet jeg ikke hva som finnes, men kanskje det er hus? Det bor vel noen her på land også.

Når vi kom til Brunsbüttle laget de straks i stand et marked for oss nede ved havnen hvor vi hadde fortøyd. Et utrolig utvalg i absolutt uunnværlige ting, og etter nitidig leting fant jeg endelig et 18mm bor, ett 28mm bor, et gjengesett og en kabelforlenger. Som den observante, intelligente, praktiske leser forstår, er ikke dette bare "ting", men tvert imot som små funn å regne. At jeg kunne klare å forlate hjemlandet uten gjengesett for eksempel, er meg en gåte. Men nå er jeg reddet. I hvert fall frem til neste havn.

(Janne skriver) Cuxhaven er vel ikke det mest interessante stedet her i verden. Men marinaen er veldrevet, ren og ryddig og stille. Gårsdagen benyttet jeg til å vaske "tunge" ting som håndklær og flees i vaskemaskinen her i marinaen. Det kostet 10 euro for 2 vaskemaskiner og 2 tørketromler. En interessant betraktning er at vaskemaskinen og tørketrommelen var plassert i dusjen til damene. Ikke i et eget rom, men inne i dusjen til damene. Så der sitter man og venter på vasken sin blant mange nakne damer som dusjer. Ja, ja, utsikten kunne vært bedre. Lurer på hvor "gutta på tur" vasker klærne sine. For i herre dusjen var det ingen vaskemaskin, og i hvert fall annen hver båt som kommer inn er gutter på tur. Kanskje de får audiens i damedusjen???

I dag ble jeg truet ut på sykkeltur halve Cuxhaven rundt. Steinar tror jeg har veldig lyst til å handle, så han lette desperat etter klessforretninger jeg kunne handle i. Endte opp med en piratbukse og en shorts, så det var vel innbringende. Jeg går ut fra at kapteinen vil fortelle hva han har handlet i senere avsnitt, og det er ikke lite. Noravind er på det nåværende tidspunkt plukket halvveis fra hverandre, er full av ledninger som ligger og flyter, og "duppeditter" som (for meg) er uidentifiserbare. Men Bjørn på "Josephine", Trond på "CoCoNut" og Steinar på "Noravind" synes visst dette er det ypperste av det interessante. Noravind begynner å bli like elektronisk uoverkommelig for meg som huset hjemme. Tror jeg skal ta ingeniør utdanningen pr. e-mail mens jeg er på tur. Like godt å gjøre det først som sist.

-"Kaptein pappa, dette er den beste havnen vi har vært i så langt, kan ikke vi bli her i to dager pleeeeeeease!!!!!...."

-"Men dette er jo et naturreservat, med museum og marinebiologisk interessant flora og fauna og sauer og gress og tåke og regn!?"

- "Mia er i Norge, du er her. Det er ingen sko her som ikke vi har kjøpt selv."

-"Vi har ikke fått post enda i det hele tatt. Du skjønner at vi må få avsenderen til å adressere til S/C Noravind Post Restante, og så må vi sørge for å hente posten i en havn som..."

-"du da, tullepappa, det er jo på internett, på World Of Warcraft! Jeg har akkurat snakket med vennene mine, og de misunner meg såååå mye, og jeg trengte de skoene og de hanskene for det var det eneste jeg manglet etter at jeg ble hacket og noen tok alle tingene mine og...."

Tullepappa sjekker øyeblikkelig utstyret for forekomster av trådløse nett, og finner ingen. Forsmedlig. Idas PC har bedre nettverkskort enn min. Litt småvarm i ansiktet av utsikten til å måtte låne barnas PC for å få tyvtilkobling til nettet, småløper jeg opp til havnekontoret. Og der, på oppslagstavlen, står det:

Med ett står alt klart for meg. Barna er i boks. Internett-barnevakten er på. Yes. Jeg inviterer øyeblikkelig admiralinne på en romantisk sykkeltur i lende med uærlige hensikter i bakhodet....

Inne på øya i den største byen var det et show i gaten. Ganske bra egentlig. Jeg har ikke hørt noen spille bra på sag på snart 20 år.

Veldig sjarmerende øy. Jeg hevnet meg ved å spise blåskjell kokt i hvitløksbrakkvann, i alle fall luktet det sånn. Barna mistet appetitten, og blåskjellene var gode.

Jeg har en flott, todelt, teleskop båtshake som jeg kjøpte i forrige havn (Cuxhaven). Ulempen med den er at når man drar noe til seg (som man ofte gjør med en båtshake), så kan den ytterste teleskopdelen falle av. Den flyter ikke. Det var det som skjedde etter at jeg hadde brukt den for å prøve å dra av det som satt fast i styrbord propell.

Vi var kommet så vidt ut fra Brunsbüttel når det smalt. Skikkelig DUNK. Da hadde vi gått for motor en stund i brå kast og ville sikk sakk for å unngå alt det som lå i vannet og fløt. Kanner, oljefat, trestokker, fendere og drivved. Den siste vasen med grufs traff styrbord skrog og motoren begynte øyeblikkelig å redusere turtall og hele båten begynte å riste. Usannsynlig heldige oss mistet ikke et propellblad fra den trebladete foldepropellen. Ett lite øyeblikk senere gikk motoren som den skulle igjen, og vi hadde normal fart med normalt turtall. Først når vi kom til Cuxhaven og skulle bakke med selvsamme motor gikk det opp for oss at ting ikke var i orden likevel.

I Cuxhaven var det under 18 grader i vannet og det så ganske helse farlig ut, så skipperen fornektet problemet, og vi dro videre neste dag.

I Texel er det også 18 grader, så den nyinnkjøpte båtshaken sammen med litt tape, ett vaskekostskaft, og en fiskekniv, blir mitt ny våpen for å få løs det jeg nå har sett er tau eller tang eller lignende i propellen.

Så nå er alt i orden. Og det var deilig etter nattens innseilig hit til Texel.

Det var nesten mystisk som røde og grønne bøyer plutselig kom frem fra tåken på bare en til to båtlengders avstand. Vi hadde mye medstrøm, og gjorde 9 knop over grunn. Sikten var mellom 20 og 100m hele natten. Fullstendig avhengig av radar, kartplotter, og GPS.

Etter flere timer i grå tåke dukket bøyene opp som markerte den nordlige ruten inn i de frisiske øyer. Vi hadde plottet oss inn nærme den grønne bøya, og når vi var 30 meter fra den, skulle det i følge radaren være ca. 90 meter til den røde bøya. Den så vi aldri. 90m sikt var lenge siden.

Og så var vi altså her. Med gratis Internett tilkobling. Vi har nå vært her i to døgn og barna har spilt WoW og vært på MSN, og chattet og lastet ned oppdateringer og er strålende fornøyd med stoppen.

Jeg sitter å venter til de har lagt seg slik at jeg kan tyvlåne PC'en og få lastet opp denne oppdateringen uten at de merker det.

(Janne skriver) Nevnte han noe om at jeg hadde vært flink og hatt TO nattevakter helt alene. Neida. Skal man skryte av seg selv, får man gjøre det selv. Først hadde jeg 21.00-24.00 vakten og så ble jeg brutalt purret kl. 03.00 for å ta 03.00 til 06.00 vakten. Jeg sa jeg ikke ville (har lært av Ida at det kanskje virker) men det gikk visst kapteinen hus forbi. Rett skal være rett, han purret meg ikke før kl. 03.30 for denne siste vakten skal visst være den verste. Første vakt gikk som fot i hose, måtte bare ta en eneste veloverveid unnamanøvrering. Det kom en villmann av en fiskebåt sveivende ut av mørket rett foran meg. Hadde sett noen lys i det fjerne, men hvem kan vel se om de lysene kommer eller går. Steinar hadde sagt at hvis jeg ser grønt lys, så ser jeg styrbord side av den andre båten, og da er den på vei vekk fra meg. Ser jeg rødt lys er båten på vei mot meg. Jeg så bare hvitt lys jeg. Men krasje, det gjorde jeg ikke. For det meste kunne jeg kikke utover havet og beundre morilden.

På den neste vakten var alt veldig stille. På første vakten hadde jeg lært at radar er kjekke greier å ha. Se på radaren om det er båter i nærmeste omkrets, kikk så ut over havet, og du vil se lysene til disse båtene. Det prøvde jeg på siste vakten også. Jeg stusset litt da jeg ikke så ett eneste lys fra noen båter. Men radaren sa at de var der. Til og med i den innerste sirkelen på radaren var det båter, men ingen lys. Da det begynte å lysne ved 05.00 tiden så jeg hvorfor. Jeg så nøyaktig 10 meter foran meg p.g.a. tåke så tykk som ertesuppe, og det var skummelt det. Lyder blir så forvrengt i tåke. Et regndrypp blir et digert plask, og en tåkelur høres ut som en trompet full av bomull langt vekke. Vi hadde blitt enige om 3 timers vakter, så jeg vekket ikke kapteinen før kl. 06.20, og da var jeg lykkelig for å slippe å sitte ute i tåke og silregn. Herlige varme seng, her kommer jeg.

(Steinar skriver) Midt inne i Nederland treffer vi på en koselig by som er grunnlagt av Vikingene. De snakker et helt eget språk her, som ingen andre i Nederland forstår. Det er selvfølgelig Gammel Norsk. I dette området er det 11 byer, alle av samme størrelse som denne, men ingen i de andre byene skjønner hva de sier her heller.

Det spesielle med Hindeloopen er marinaen. Dette er den mest veldrevne marinaen vi har sett så langt. Sailors Inn er laget for familier. Unnskyld, marinaen er laget for familier. Pa sailors Inn får man væranalyser, fiskehistorier, båtprat og skummende drikke samt hyggelig samvær med andre seilere fra alle kanter av indre Nederland. Rundt Sailors Inn er det frittgående kaniner som barna løper etter, en dyrehage med sauer, geiter, høner, og noe vi ikke vet hva er, det er en bowling bane, bordtennis bord, badebasseng, trimrom, lekeplass med apparater og en barnehage for de aller minste.

Dessuten er plassen utstyrt med egen rigger, Yact Service, dykkertjeneste, kran for effektivt mastearbeid, Klavèr Yact Painting for de med kosmetikkbehov, en seilmaker, en stor lift for under vannlinjen arbeid, og en båtbutikk med meget godt utvalg.

Her blir vi litt tror jeg. Ikke det at værprognosene på 20 til 30 knops vind rett på nesen betyr noe for oss, nei vi velger selv hvor vi skal dra, og hvor lenge vi skal være der.

03/01/09